Tollvesenet kan regelrett konfiskere 20 prosent av verdien på kunst de ikke liker. Som gode byråkrater trenger de ikke ta ansvar for sin beslutning.
Marit Følstad, Dangerous/Anger, 2013, Neon, 18.8 x 119.8 cm
Hvem skal definere hva som er kunst? Tollvesenet i Oslo og Akershus er de siste som bør få et ord med i laget.
Siden i høst har det pågått en dragkamp mellom Tollregion Oslo og Akershus og Peder Lund, Galleri Riis og en rekke enkeltkunstnere som alle har fått tollbelagt kunstverk innført til Norge. Situasjonen ser ikke ut til å ha bedret seg etter at Aftenposten slo opp saken i desember. Malerier på silketrykk var ifølge Tollvesenet ikke er kunst, og burde derfor moms-belastes, kom det frem i en sak i Aftenposten i desember. Det betyr at kjente verk av Andy Warhol og Robert Rauschenberg blir momspliktige.
Definisjonen av skulpturer er også problematisk. Dangerous/Anger heter neonverket billedkunstner Marit Følstad førte inn til Norge i høst for en utstilling på galleriet The Boiler Room i Oslo. Neonverket i grønt og rødt skifter mellom å vise Dangerous og Anger, og Følstad har vist lignende verk blant annet på Nordnorsk Kunstmuseum i 2012. I utgangspunktet er kunst fritatt for moms, og verket skulle derfor gått tollfritt over grensen.
Det gjorde det ikke, og Følstad måtte finne seg i å betale moms.
Grenseløs arroganse
Følstad klaget på vedtaket, men fikk avslag av Tolloverinspektør Stian Gustavsen og Trond
Petter Johanssen ved Tollregion Oslo og Akershus. I et brev 20.12.2013 skriver de følgende:
«Fremstillingsmetoden er vesentlig for vurdering av om en vare blir å klassifisere som en skulptur eller statue. En metode som er beskrevet er hvor kunstneren hogger ut kunstverket direkte (…) en annen metode modellerer kunstneren figurer av bløtt materiale. Figurene blir deretter støpt i bronsen eller gips, eller herdet på annen måte (…)»
«Tollregionen mener det er å forstå av HS-kommentarene at det må foreligge et betydelig kunstnerisk bidrag ved selve fremstillingen av gjenstanden (…) Tollregionen mener videre at kommentarene henleder oppmerksomheten mot kunstnerens eget håndlag til å skape uttrykk. Kunstnerens egen idé og materialvalg er etter tollregionens oppfatning mindre viktig….»
«Varen blir dermed ikke å definere som et kunstverk etter merverdiavgiftsforskriften» konkluderer tolloverinspektørene overbevist.
Brevet er i det hele tatt formulert i en tone som er ganske sjokkerende. Følstad må gjerne tro at hun er kunstner, men Tollvesenet vet bedre. Da Følstad klaget på nytt, fikk hun et brev med følgende kontante svar fra Tolloverinspektør Gustavsen:
«Tollregionen mener varen fremstår som et lysskilt og skal klassifiseres i varenummer (…)»
Tolkning av merverdiavgiftsloven
Sakens kjerne er tolkningen av merverdiavgiftsloven. Der slås det fast at kunst er «malerier og tegninger, originale stikk eller avtrykk, originale skulpturer, håndvevede tapisserier og kunstneriske fotografier.» Dette er en litt gammelmodig beskrivelse. Når Tollregion Oslo og Akershus i tillegg velger å tolke den på mest mulig arkaisk måte, dukker problemene opp. De har, som vist i Aftenposten, kommet frem til at originale malerier malt på silketrykk ikke er kunst. Om det impliserer at det kun er originale malerier dersom det er malt på lerret eller treplate vites ikke.
Følstads verk ble momsbelagt etter at tollvesenet hadde tolket skulptur etter HS-konvensjonen, en konvensjon godkjent av 146 land for beskrivelse og koding av varer.
Videre påpekes det imidlertid i merverdiavgiftslovens bestemmelse om at nålevende kunstnere i medhold av paragraf 7-1, jf. paragraf 3-7, fjerde ledd kan innføre «egne originale kunstverk avgiftsfritt». Den paragrafen ser Tollvesenet ut til å hoppe over.
Byråkrati uten ansvar
Jeg trekker frem Marit Følstad som ett eksempel, men hun er ikke alene. Ifølge Exel Fine Art opplever mange norske kunstnere det samme problemet.
Det er innlysende at merverdiavgiftslovens definisjon av avgiftsfri kunst har store mangler. Den burde blant annet inneholdt en kategori kalt «Mixed Media», hvor Følstads verk hører hjemme. Det er også verdt å merke seg at videoverk er utelatt. Siden videoverk ofte fraktes på CD, er det lite trolig at tollvesenet har oppdaget det, men reglementet bør uansett oppdateres.
Marit Følstad, Dangerous/Anger, 2013, Neon, 18.8 x 119.8 cm
Hovedproblemet er imidlertid at byråkratiet i Tollregion Oslo og Akershus tolker noe de overhodet ikke har greie på. Med sine tolkninger av merverdiavgiftsloven, setter de seg til doms over et fagfelt som ligger langt utenfor deres egen kompetanse. Man blir nesten fascinert over selvforståelsen. Amundsen, Gustavsen og Johannesen prøver ikke å definere om noe er en luksusbil eller en familiebil, men de konstaterer kontant hva som er kunst og hva som ikke er det I prosessen utdefinerer de store deler av all samtidskunst.
Når kunstfeltet protesterer, nekter tollregionen å gi seg. Amundsen, Gustavsen og Johannsen viser dermed en maktarroganse som ikke ville blitt tolerert fra noen annen aktør i samfunnet. De anser vurderingene fra feltet som verdiløse. Konfronteres de med problemstillingen, er svaret at det kun dreier seg om en klargjøring av regelverket. Jaha. Intensjonen til regelverket, av paragraf 7-1, jf. paragraf 3-7, fjerde ledd, at levende kunstnere kan innføre egen kunst avgiftsfritt, fremstår jo som ganske så klar.
Konfiskerer 20 prosent av verdien
Som følge av tolkningene til tollvesenet opplever kunstlivet en ekstrabeskatning. Hvis kunsten etter den er brakt til Norge med skattemyndighetenes tillatelse selges avgiftsfritt på et galleri eller en kunstforening, eller rett og slett vises i en kunsthall, vil aldri kunstneren eller institusjonen få tilbake momsen. I realiteten betyr det at staten konfiskerer 20 prosent av verdien på verket. Tollvesenets tolkning får derfor ganske store økonomiske konsekvenser.
Men ingenting biter på Amundsen, Gustavsen og Johannesen. Tolkningen som anvendes, har tollregionen selv skapt, men som byråkrater slipper de å ta ansvar for slett jobb. Derfor kan de gjøre store feil, mye skade og være arrogante uten at det får konsekvenser. Det er ikke mange andre grupper i samfunnet som har en slik posisjon, og det er ikke uten grunn. Ansvarsfrihet er selve oppskriften på dårlige avgjørelser.